|
|
Tilbake
|
 |
Bare silkeblomster er snille og pene og flinke hele tiden
Som en hyllest
til den jeg engang var, før jeg lærte at
livet kan være enkelt, vil jeg vise noen sider av
meg selv, med utgangspunkt i et gammelt bilde. Mitt eget
bilde, som jeg lekte meg med i 1997, det siste året
før den store forvandlingsprosessen satte i gang,
før jeg dykket inn for å finne ut hva som
skjulte seg på innsiden av den jeg trodde jeg var.
|
Jeg
ser nå at jeg var vakker den gangen, men jeg visste det
ikke selv, for alt jeg kjente mens jeg betraktet mitt speilbilde,
var smertene på innsiden. Nå bærer det ytre
preg av den lange veien jeg måtte gå, men aldri
før har jeg følt meg så vakker som nå,
som jeg kan føle kjærligheten fra meg selv.
 
Og
aldri har jeg møtt så mange praktfulle mennesker,
som etter at jeg begynte å se verden fra mitt eget lys.
Ikke, som man kunne tro, i lyset fra mitt smilende vesen, positive
holdning og ukuelige optimisme, men i lys av den utstrålingen
som oppsto, da jeg endelig våget å anerkjenne mitt
eget mørke, og aksepterte det som en naturlig del av
alt hva jeg er. Jeg har ingenting å skjule lenger. Jeg
er den jeg er. Ingen er bare snill og pen og flink...
Veien
går videre
|
