Hva er ærlighet?

Min sannhet er:
En person som ved et uhell dreper en annen ved en påkjørsel, og forlater åstedet uten å stoppe, er mer tro mot sine følelser i øyeblikket, enn mot et regelverk skapt av mennesker i maktposisjoner, på et generelt grunnlag. (Jeg ser her bort ifra i hvilken grad det vil være mulig å komme unna med det, uten å bli oppdaget).

Min erfaring sier:
Men fordi samfunnet fordømmer en slik reaksjon, fordømmer denne personen også seg selv, og skaper seg sin egen straff, på grunnlag av sine tillærte holdninger om rettferdighet, skyld og skam.

Mine spørsmål til ettertanke:
Hva er det i denne sammenheng å være ærlig? Er å være ærlig, det å være sann mot seg selv, og følge sine impulser? Som i sannhet forteller at man er mer redd enn man er i stand til å håndtere.

Eller er det å være ærlig å huske reglene i samfunnet, og ta hensyn til andres følelser, men på bekostning av seg selv, og for å unngå samfunnets fordømmelse?

Er ikke dette like mye å være ærekjær? Å ønske ytre anseelse for å ha handlet i tråd med de godtatte normer? Hvor ærefult er det egentlig da å være ærlig?

Eller er også dette et alternativt utslag av frykt, fordi frykten for å måtte leve med sin egen fordømmelse av det man har gjort, også kalt samvittighet, er større enn frykten for å motta straffen? Og fordi ærlighet premieres av et korrupt rettssystem, som på denne måten kjøper seg makt.

Hvis det er så stas å være ærlig, hvem velger vi da å være ærlig mot?
Jeg bare spør.

Dette er kun hypotetiske spørsmål, satt på spissen, i en sammenheng som neppe vil bli en aktuell problemstilling for noen av oss, annet enn som en del av vår bevisstgjøring.